«Vi har bodd her hele livet», sier Tove. «Unntatt, Betsy, da», skyter Unni inn uten pustepause, «hun er nykommeren blant oss». Betsy nikker. «Jeg har bare bodd her i 50 år. Men mannen min vokste opp i Solveien, og vi fikk bygge i hagen til foreldrene hans. Så jeg hører helt hjemme, jeg også».
Unni, som på sett og vis er grunnen til at vi sitter her i utgangspunktet, fortsetter. «Vi hadde verken tett eller ofte kontakt tidligere, men visste selvsagt om hverandre. Hilste på trikken og sånn. Vi hadde barn som gikk på samme skole, noen gikk i samme klasse. Nordstrand er – og alltid vært – et flott sted å bo. Litt landlig og litt byaktig, nær både skog og fjord. Lite nok til å være på hils med nesten alle, stort nok til å ha alle slags tilbud».
Årene og livet gikk like fort for trekløveret som for alle andre, de små guttene som begynte sammen i første klasse har blitt voksne menn på femti. Og med årene kom endringene alle må gjennom.
«Jeg ble enke for noen år siden», forteller Betsy. «Og seniorsenteret ble et viktig sosialt møtested. Jeg begynte i koret, der var slik den tette og gode kontakten med Tove og Unni virkelig utviklet seg. Før kjente vi alle på Sæter, nå har det blitt mange nye. Det er hit vi går for å treffe gjengen fra gamle dager».
For noen år siden ble Tove også enke, og hun og Betsy ble boende alene i hver sin store enebolig. Likevel var Unni først ute med å gjøre noe med boforholdene sine, til tross for at hun fremdeles er godt gift med Tor.
«Vi hadde bodd i samme hus i lang tid», sier hun, «og for et par år siden ønsket vi å gjøre noe. Så vi pusset opp. Det ble superfint. Men så oppdaget vi Villa Sæter. Og skjønte fort at det var der vi skulle bo. Og kjøpte leilighet».
«Heisen går ikke helt ned», sier Tove. «Nei, det går ikke an å dra dit i morgenkåpe», svarer Betsy. «Det går ikke an, uansett, selv om det hadde gått an», melder Unni. «Men vi trenger ikke å ta på frakk og kalosjer når vi skal dit».
Det er fremdeles et par år til de kan flytte inn, men tiden kommer godt med. Et helt liv og en diger villa skal sorteres, pakkes ned og formidles. «Jeg må nok få tak i noen fra Blomqvist», sier kløver nummer én. «Blomquist? Pøh. Hos oss blir det garasjesalg», svarer kløver nummer to. Kløver nummer tre sier ingenting, bare smiler. Pingpong med kjappe meldinger er ikke noe nytt for trekløveret på Sæter.
Nye Nordstrand seniorsenter