Villa Sæter - Møte med et trivelig triumvirat

2022-11-18

Betsy, Tove og Unni er tre jenter på pluss minus 80, mye felles historie men også en felles fremtid – alle har kjøpt leilighet i Villa Sæter, hvor de skal bo vegg i vegg i vegg. De forteller om livet på Nordstrand, hvorfor dette er et fabelaktig sted å bo og forventningene de har til livet i en splitter ny leilighet.

Utenfor seniorsenteret på Nordstrand er det en askegrå novemberdag, uten at dette ser ut til å prege humøret til de tre venninnene det aller minste. De har nettopp vært på korøvelse, som betyr at de har brukt en god slump av formiddagen på å synge i munnen på hverandre. Den noe spesielle kommunikasjonsformen som preger et kor tar de med seg inn i intervjuet – de prater trestemt. Dette blir en samtale litt bortenfor det vanlige.

«Vi har bodd her hele livet», sier Tove. «Unntatt, Betsy, da», skyter Unni inn uten pustepause, «hun er nykommeren blant oss». Betsy nikker. «Jeg har bare bodd her i 50 år. Men mannen min vokste opp i Solveien, og vi fikk bygge i hagen til foreldrene hans. Så jeg hører helt hjemme, jeg også».

Unni, som på sett og vis er grunnen til at vi sitter her i utgangspunktet, fortsetter. «Vi hadde verken tett eller ofte kontakt tidligere, men visste selvsagt om hverandre. Hilste på trikken og sånn. Vi hadde barn som gikk på samme skole, noen gikk i samme klasse. Nordstrand er – og alltid vært – et flott sted å bo. Litt landlig og litt byaktig, nær både skog og fjord. Lite nok til å være på hils med nesten alle, stort nok til å ha alle slags tilbud».

Årene og livet gikk like fort for trekløveret som for alle andre, de små guttene som begynte sammen i første klasse har blitt voksne menn på femti. Og med årene kom endringene alle må gjennom.

«Jeg ble enke for noen år siden», forteller Betsy. «Og seniorsenteret ble et viktig sosialt møtested. Jeg begynte i koret, der var slik den tette og gode kontakten med Tove og Unni virkelig utviklet seg. Før kjente vi alle på Sæter, nå har det blitt mange nye. Det er hit vi går for å treffe gjengen fra gamle dager».

For noen år siden ble Tove også enke, og hun og Betsy ble boende alene i hver sin store enebolig. Likevel var Unni først ute med å gjøre noe med boforholdene sine, til tross for at hun fremdeles er godt gift med Tor.

«Vi hadde bodd i samme hus i lang tid», sier hun, «og for et par år siden ønsket vi å gjøre noe. Så vi pusset opp. Det ble superfint. Men så oppdaget vi Villa Sæter. Og skjønte fort at det var der vi skulle bo. Og kjøpte leilighet».

Som tilfeldigheten – eller skjebnen – ville ha det, hadde Tove også bestemt seg for å flytte og kjøpt leilighet på Lambertseter. Og det var da ballen begynte å rulle.

«At Tove skulle bo alene på Lambertseter virket rart, hvorfor flytte helt dit. Vi fortalte henne om Villa Sæter, hun ble like begeistret som oss, brøt kontrakten og kjøpte leiligheten ved siden av vår. I mellomtiden hadde også Betzy kjøpt på Lambertseter, og at hun skulle bo der helt alene virket meningsløst».

Tove griper ordet. «Jeg hadde to brosjyrer om Villa Sæther, og la den ene i postkassen til Betsy. Jeg ringte Finn – den hyggelige megleren – og avtalte et møte på Betsys vegne. Og ble med som støtte. Enden på visa at hun også kjøpte i Villaen, leiligheten på den andre siden av Unni. Med fjordutsikt. Å bryte en kjøpekontrakt er langt fra gratis» – Betsy og Tove veksler er skjevt og sikkert rådyrt smil – «men her var det verdt det».

Og hva ser triumviratet frem til dagen de går over dørterskelen første gang? Svarene er mange og sitter løst. Alt er nytt. Heis, ikke trapper. Moderne romløsninger. God standard. Fjordutsikt. (For Betsy :-) Balkong. Flott bakhage. Ringeklokke med kamera. Gåavstand til det meste. Den gamle hagevillaen alle kan bruke er også et stort pluss, og selvsagt det splitter nye seniorsenteret som vil ligge i underetasjen. De har ikke tenkt å løpe ned dørene hos hverandre, et møtested rett ved er gull.

«Heisen går ikke helt ned», sier Tove. «Nei, det går ikke an å dra dit i morgenkåpe», svarer Betsy. «Det går ikke an, uansett, selv om det hadde gått an», melder Unni. «Men vi trenger ikke å ta på frakk og kalosjer når vi skal dit».

Det er fremdeles et par år til de kan flytte inn, men tiden kommer godt med. Et helt liv og en diger villa skal sorteres, pakkes ned og formidles. «Jeg må nok få tak i noen fra Blomqvist», sier kløver nummer én. «Blomquist? Pøh. Hos oss blir det garasjesalg», svarer kløver nummer to. Kløver nummer tre sier ingenting, bare smiler. Pingpong med kjappe meldinger er ikke noe nytt for trekløveret på Sæter.

Nye Nordstrand seniorsenter