Erling Fossen – osloentusiast, Norges første urbanist og 100% bygutt

I Gjelsten Bolig (tidligere Neptune Properties) lever vi for å videreutvikle gode nabolag og slikt er ikke gjort med et pennestrøk. God dialog med eksisterende beboere, det offentlige, en flink arkitekt, smarte, gode tanker, is i magen og tålmodigheten til en liten flokk elefanter – kravene er mange, og selv om samtlige blir oppfylt er det ingen garanti for at målet blir nådd. Trender forandres hele tiden, bo-mønstre, vaner og ønsker følger etter. Det holder ikke at vi er på ballen, vi må balansere oppå den. Og vi må diskutere med kloke hoder. 

Et av disse er Erling Fossen, daglig leder i OMA (Oslo Metropolitan Area) og Norges første urbanist. Her forteller han om kjærlighet til byen, utfordringer, markagrensen og hvorfor Oslo har fått til noe ingen andre byer har klart.

Det er en fin formiddag i Oslo, Covid har så vidt begynt å trekke klørne tilbake og i Laboratoriet på Skøyen er det god stemning. Møteplassen er langt fra tilfeldig, ifølge Erling befinner vi oss midt i et førsteklasses eksempel på god byutvikling. Et teglstensbygg fra 1920 – som for få år siden hadde blitt jevnet med jorden – har blitt rehabilitert og ligger rett ved siden av et splitter nytt bygg. Og begge er med på å gjøre den andre finere. Men før vi snakker mer om dette, skal Erling fortelle om hva som vekket hans brennende kjærlighet for byen. Og alt startet på Bogerud.

"Begge foreldrene mine kom fra landsbygda. Da de flyttet til Oslo på 50 tallet var nærhet til naturen viktig for dem og på Bogerud kunne de ta ski på beina og dra til skogs rett på utsiden av døra. Og der foreldrene går, følger barna ofte etter. Enten de vil det eller ikke. Så da jeg var ferdig med militæret flyttet jeg til byen. Og der har jeg blitt. i 1988 begynte jeg i Radionova, og som en del av det som har blitt kalt ironigenerasjonen søkte jeg et politisk prosjekt og oppdaget av byen trengte en stemme".

 Erling tar en tenkepause og fortsetter.

"Det er lett å kritisere bylivet. Jeg opplever at radikale partier tenderer til å ha en svært negativ holdning til det, byen og bylivet er et problem. Samtidig bor de aller fleste av oss i byen, og flere blir det. Dermed blir slike holdninger umulig å leve med.

Byen er pragmatisk av natur og kan ikke bli betraktet med ideologiske skylapper på hodet, det hindrer gode løsninger. Dette er en av grunnene til at vi opprettet OMA, Oslo trengte en arena for debatt og diskusjon. 

Utbyggere har mye makt, det er viktig å skape god dialog mellom dem og det offentlige. OMA skal være en arena med god takhøyde. Vi arrangerer frokost- og dialogmøter, og bidrar til cafédialog og medvirknings-prosesser med beboere når nabolag skal utvikles. I tillegg har vi også utviklet :Bysnakk, en podcast hvor arkitekt Maren Bjerkeng og meg selv snakker med spennende gjester om trender i byutvikling. Hvordan byen vår skal se ut, er noe alle som bor her bør mene noe om. I :Bysnakk kan alle få noe å tenke på".

Etter et hittil noenogtredveår langt intenst kjærlighetsforhold til Oslo har Erling klare meninger om byutvikling og er ikke redd for å dele dem. 

"Boligmønstre kan endre seg raskt. I Oslo er knutepunktfortetting nedfelt i kommuneplanen, et tankesett som i manges øyne – mine inkludert – kan være i ferd med å bli utdatert. Strategien ble utviklet for at mennesker skulle komme seg raskt på jobb via offentlig transport. De siste to årene har vist at vi klarer oss utmerket godt uten, mennesker har fortsatt å jobbe men bruk av offentlig kommunikasjon til og fra sentrum har stupt. Covid har fungert som et stor-skala eksperiment for 15 minutters byen, hvor alt du trenger skal ligge 15 minutter unna, enten til fots eller sykkel"

Han ser seg rundt.

"Skøyen er et godt eksempel på dette. Bruken av nærområdene i byen har eksplodert. Samtidig har sentrum blitt en ødemark. For å rette opp dette, må flere bo i sentrum. Og akkurat her har Oslo gjort noen grep som setter oss i en klasse for seg selv internasjonalt. Jeg snakker selvsagt om Bjørvika. Målet var å ta fjorden tilbake, og det har vi – og med vi mener jeg alle som bor i Oslo – klart. Her ligger boliger, butikker og forretningslokaler om hverandre, 40 prosent av området er allmenninger, det er lett å bevege seg" 

Bjørvika brukes av alle, både de som bor der og de som kommer på besøk. Det ble lagt en overordnet plan som ble fulgt, og det har resultert i et fabelaktig tilskudd til byen der det før bare lå lagerskur. Bjørvika er et ekstremt godt bevis på hvor fint det blir når ting gjøres riktig. Målet mitt er å flytte dit selv, jeg har til og med sett meg ut leiligheten

Tiden flyr, og kloke planer for en by dukker ikke opp av seg selv. Vi slutter der vi startet. Oslo har enorme mengder skog på alle kanter og et iboende ønske om å beskytte så mye som mulig. Hva føler en ihuga urbanist om å utvide det urbane området utover dagens skogkanter? Erling trenger ikke mange sekundene på å svare.

"Oslo er tynt nok befolket som det er, det har ingen funksjon å spre den sosiale bærekraften på større områder. Da er det heller snakk om å tenke nytt og annerledes, og videreutvikle byen vi allerede har til å møte trendene, kravene og ønskene morgendagen vil ha. Gammelt og nytt fungerer fabelaktig sammen når det gjøres riktig. 

"Det er her nøkkelen ligger. Skogen kan ligge i fred for min del, avslutter urbanisten Erling Fossen og smiler. Får jeg lengsel etter det grønne går jeg og klemmer på en av palmene på Kongen Marina".

.